2014

2014 er et jubileumsår for den unge nasjonen Norge. På privaten vil jo vi som er glade i landet vårt feire av hjertens lyst, og skåle for Norge, selvstendigheten og grunnloven så jamt og så titt. Offentlig blir det nok ingen feiring, heller en markering, da offentlighetens riddere neppe synes grunnlov og selvstendighet er noe å feire, ja, anser dette mer som noen sorgens kapittel, som hindrer Norge i å bli en europeisk kommune under Brüssel-Tyskland.

Swaggy har jo den uverdige selvpiskingen under markeringen av selvstendighetsjubileumet friskt i minnet, og håper i det minste på en litt mindre uverdig markering denne gangen. Kanskje i det minste en nøytral markering kan være innenfor realismens grenser? Og ikke en sånn type markering som den våre hunder driver med.

Døden i julepresang

Stakkars Joshua French har fått seg en bitter julepresang av kongolesiske myndigheter: en tiltale for drapet på kameraten sin, en kamerat som kongolesiske myndigheter selv drepte.
Norsk media konkurrerer i skrivende stund om å si at de ikke forstår denne tiltalen; kanskje Swaggy kan hjelpe dem?

Saken er at Kongos offentlige myndighet ønsket oljefondet i løsepenger, og nå når de endelig forstår at det ikke er noe slikt å hale fra Norge, forstår at Norge rett og slett ikke reagerer på utpressing, så er kun en utgiftspost tilbake. En utgift som nå skal bort; Joshua French får døden i julepresang.

Dette er brutalt og enkelt, og Swaggy har ingen interesse knyttet til skjønnmaling av virkeligheten. Mange vil nok si stygge ting om de to, og noe er kanskje tilogmed sant, men Swaggy synes ikke vi trenger snakke stygt om de døde og fortapte.

Det er et paradoks for Swaggy at Norge, landet som gråter livullmannstårer for hver eneste seriemorder som avlives i USA, ikke har en eneste tåre å avgi for Moland og French; i de to norske sitt tilfelle kan det tilogmed knytte seg usikkerhet til skyldspørsmålet.

Blånissenes Jul

Det er blånissenes jul i år. Nelson Mandela dør fredelig og mett av dager, i et Sør-Afrika på vei bort fra alt han stod for politisk. Og her i Norge har de politiske kreftene som kjempet i mot Mandela tilkjempet seg regjeringsmakten, på bekostning av de kreftene som støttet kampen mot Apartheid. Det blir et symbolsk punktum for alt det gamle, og et hornsignal for alt det nye som skal komme.

For make no doubt about it: forandringer vil det bli; de kalde vindene av jappetid og inflasjon har allerede begynt å blåse opp, allerede nå, så kort tid den nye regjeringen har sittet. Vi som gjennomskuer den positivt klingende retorikken som høyrekreftene er så flinke på, vi ser jo hva vi har i vente, vi vet hva vi har i vente.

Litt realitetsorientering: Stoltenberg-regjeringen hellet alltid mest i mot sosialliberalismen i gavnet, selv om den nok tviholdt på sosialdemokratiet i navnet, og vi som ikke er født i går, vi vet at det er forskjell på sosialliberalisme og markedsliberalisme. Sånne forskjeller som merkes best jo mindre man har fra før, forskjeller som merkes best jo mindre man tjener. Winter is coming. Og vinteren vil bli lang og iskald. Swaggy tipper 8 år lang.

Det hele er bare trist, alt sammen, og vi ser ingen store håp eller løsninger. Valg er valg, og valget gikk tapt. Media har slukt markedsliberalismens og globalismens premisser og retorikk med søkke og snøre, og det er ingenting vi bloggere kan gjøre med det. Da vi bloggere faktisk gjorde noe med det, ble jo like godt bloggportalene våre nedlagt, vår arena ble brent ned, kan vi vel si. Når blånissene får problemer i sjakk, så velter de bare brettet.

Når vi ser på endel av Nelson Mandelas taler, så skinner det gjennom hvorfor blånissene aldri likte ham, og hvorfor de foretrakk apartheidregimet foran ANC. Den friheten blånissene snakker om, er en ganske annen frihet enn den friheten Nelson Mandela kjempet for. Men alt dette er snøen som falt i fjor, ANC er korrumpert, og blånissene har klart å få tillitt fra folket igjen; både i Sør-Afrika og i Norge. Og selv om snøen som falt i fjor var kald og ekkel, så er det den snøen som kommer nå vi gruer oss til.

Vinteren kommer, og I'm too old for this shit.

YOLO

Rådgiveren smilte fornøyd, og tok seg en ny nipp fra cappuccinokoppen. Det hadde utviklet seg mye bedre enn han i sine mest optimistiske New-Age tanker, for ikke å si New Public Management tanker, hadde forestilt seg.

Alle hadde de fryktet at den harde og tøffe jenta, hun med den bitchy trippingen i sine høyhælte sko, skulle bli en løs kanon på dekk, og bli mer til skade for organisasjonen enn til gavn. Rådgiveren ante virkelig ikke hva det var, det som hadde skjedd med henne, men det hadde nå tydeligvis bare gjordt henne godt.

Borte var det blitt, det kalde og harde ansiktsutrykket, blandet opp med stolthet, ærekjærhet og selvrettferdighet. Borte, og erstattet med noe nytt og hittil ukjent.

Den nye jenta hadde fått et mildere og mer moderlig preg, og hun var som forandret til et mer harmonisk menneske. Hun var også begynt å berøre kollegaene sine mye mer, berøre dem på den myke kvinnelige måten; den måten som utstrålet vennlighet og omtanke.

Noen kontorister hadde på spøk sagt at jenta endelig hadde funnet frem til sin indre kvinnelighet, et øyeblikk de trodde at ingen overordnede hørte dem, og rådgiveren hadde latt dem få ha spøken sin i fred; han måtte jo medgi at kommentaren hadde et lite poeng gjemt bort inni seg.

Ja hun hadde sannelig blitt mye mer kvinne, og det på veldig kort tid, det var sikkert og visst; han hadde tross alt vært rådgiver i en mannsalder, så han hadde et visst sammenligningsgrunnlag opparbeidet gjennom årenes løp.

"Hva mener Erna?" sa hun nå, før hun tok en avgjørelse. "Vi gjør som Erna har sagt." - det var nesten blitt et munnhell på kontoret. Hun var blitt så behagelig lydig og ydmyk, og hadde ikke rådgiveren visst bedre, så kunne han trodd at hun på et eller annet vis var blitt satt på plass. Ja hva nå enn denne Erna hadde funnet på for å gjøre jenta mer føyelig, så hadde det tydeligvis hatt just presis den ønskelige effekt.

Rådgiveren så heller ikke bort i fra at kanskje medias rolle hadde spilt inn i disiplineringen, men det betydde nå uansett ingenting lengre. Livet smilte og det var fire år til neste valg. Plenty å ta tak i, Norge skulle tross alt forandres. Rådgiveren begynte med å logge seg på sin facebook-konto, og tappet i veg dagens første statusoppdatering.

"YOLO"

Troll kan temmes

Swaggy satt ved hjørnebordet på tostrupkjelleren og bearbeidet valget med den 15. guinness, da Hun kom inn; Hun med stor H. Hun hadde blondt mellomkort hår. Og hun var kledd i en slags gråhvit kjole, med et mønster totalt dominert av flere digre leppestifter med rød tupp, og kjolen skjulte ikke de lekre formene, det smekre veltrente akterspeilet, og den duvende store barmen. Hun ga Swaggy assosiasjoner til Annie Lennox og hun pistoldama i Politiskolen-filmene; sånne damer som de bare ikke lager lengre, og jeg kjente det strammet seg på upassende steder på kroppen min. Swaggy gikk straks inn i må-ha-modus. Swaggy drakk ikke engang opp hele øllet.

Swaggy presenterte oss, og hun svarte høflig men uinteressert tilbake; Swaggy hadde aldri hørt om henne, og hun hadde bare hørt rykter om Swaggy, rykter hun tydeligvis ikke trodde på. Hun gikk heller bort og snakket med en kvinnelig journalist fra Aftenposten; en journalist velkjent for sine lesbiske tilbøyeligheter, som Swaggy likevel hadde fått på kroken en gang hun byttet sex mot info fra meg.

Hva journalisten sa vet bare de to jentene selv, men Swaggy har en mistanke om at ryktet om meg ble bekreftet. Og jenta i leppestiftkjolen overrasket, med å likevel ønske nermere bekjentskap. Og for å gjøre en lang historie kortere: nermere bekjentskap ble det, på et av Oslos bedre hoteller.

Straks døren til hotellrommet hadde lukket seg, satte Swaggy skapet på plass. Hun var av den typen som trengte og fortjente nettopp det. "Du kjenner reglene bitch", sa Swaggy og så på at litt av den selvsikre kjepphøyheten forsvant fra ansiktet hennes. "Når du først har blitt med til senga, så blir det knulling også. Og WOW som jeg skal knulle nettopp deg."

Swaggy viste deretter fram håndfast bevis på at ryktet var helt sant, for ikke å si stålhard og sprekkeferdig bevis. Swaggy har nemlig 30 centimeter lang kuk. Og hvor lang den er som stiv har Swaggy ikke målt engang.

Hun så ut som om hun hadde gapet over mer enn hun kunne svelge, eller kanskje hun bare ville se om ryktet var sant. og deretter etterlate Swaggy snytt og ensom. Men nå ville Swaggy ha det han hadde kommet for, og han løftet luremusa resolutt opp i lufta, og plasserte henne pladask på rygg i den store dobbeltsenga.

Lårene hennes var veltrente og sterke, men det var ingen match for Swaggy å spre dem. Og hendene hennes knyttet seg sint i det håndleddene ble trykket ned i madrassen av Swaggys kraftfulle never. Å få kuken inn gikk lettere enn tenkt, siden det viste seg at hun ikke brukte undertøy under kjolen sin; det var klar bane.

"UH - UH - UH"  - stønnet hun. Noe mer kunne hun ikke si, all den tid Swaggy munnkysset henne hele tiden under knullingen. Hun var den type knull man like gjerne kan nyte uten for mange ord. Hun skalv og ristet, og gråt i både sinne og lyst. Æren, frekkheten og stoltheten ble knullet ut av henne. Kun ydmykhet, skam og sperm ble knullet inn.

Etterpå gråt hun, og var rød i ansiktet av sjokk og skam. "Unnskyld at jeg var frekk mot deg" snufset hun. Fitta var allerede fortapt, og hun innså at her gjaldt det å redde rompa; redde rompa bokstavelig. "Jeg skal være snill nå" sa hun, og tok selv av seg alle klærne sine, vel vitende om at Swaggy ellers ville rive dem av henne, og kanskje ødelegge dem. Neste runde holdt hun armene rundt Swaggy istedet for å kjempe i mot, og hun løftet opp lårene for å lette på presset innvendig, der Swaggys sagnomsuste kuk gjorde vei til mer sperm.

Stønningen hennes gikk over i growling da neste dose sperm sprutet som en brannslange inni henne, og Swaggy kjørte langfingeren opp rompa hennes, bare for å minne henne på at det fortsatt var fullt mulig å få noe mye større inn dit.

"Akkurat nå svømmer spermen min inni deg" fastslo Swaggy. "Lenger og lenger inni deg svømmer den. Og til slutt stivner den, og blir seig og klissete. Den klistrer seg fast inni deg, og du kommer til å gå og dryppe spunk i flere dager, kanskje uker."

Swaggy proppet henne resolutt igjen med kuken, uten å la henne få gå på badet og tømme seg, uten å la henne få reise seg opp i det hele tatt. Swaggy brukte henne som en madrass under seg, og fylte henne mer og mer opp med sperm, omtrent som en vannballong.

"Tenk om jeg blir gravid" hvisket hun, hun hvisket det mer til seg selv enn til Swaggy. "Hva vil Erna si?" Swaggy håpte virkelig hun ble gravid, det ville vært til pass, og utvilsomt gjøre henne bare godt. Og Swaggy blåste i hva Erna ville si, eller hvem nå denne Erna var.

Tredje sprut kom, og da fjerde runde var godt i gang hadde hun sluttet å tenke mer, og kun en nesten lydløs ralling var alt hun sa. Etter fjerde sprut ble hun stille, og øynene hennes rullet bakover, slik at kun det kvite i øyeeplet var synlig. Swaggy fylte opp et glass med iskaldt vann, og kastet vannet i ansiktet hennes.

Vannet vekket henne så vidt det var, men kort tid uti femte runde, så svimte hun av igjen. Swaggy fotsatte likevel knullingen, og må si at den femte runden kanskje var den aller beste. Når hun lå der bevisstløs, så forsvant mye av det uforsonlige og harde utrykket hennes fra ansiktet, som var så provoserende, men likevel opphissende.

Swaggy veltet henne over på magen, slik at hun ikke skulle få problemer dersom hun måtte kaste opp i søvne, og skulle egentlig til å gå, da den nakne kroppen som lå sprikende på magen der i hotellsenga ble en fristelse for mye. Swaggy kunne ikke riktig gå før han var helt sikker på at hun ikke bare lurte ham igjen, den luremusa.

Den jente er ikke født, som kan klare å spille bevisstløs når Swaggys enorme kuk kjøres inn i rompa uten glidemiddel. Og Swaggy kunne si uten tvil: Hun var sloknet skikkelig nå. Ikke så mye som et lite pip kom det, hele tiden mens rompa hennes ble skampult, og den sjette spruten fant veien inn i tarmene hennes.

Swaggy tok en titt på kjolen hennes, som lå der fortsatt uskadet. Den med leppestiftene på. Og Swaggy fant frem en leppestift i fra håndvesken hennes. Den var rød, akkurat sånn som de avbildede på kjolen.

Swaggy lot henne ligge igjen splitter naken da han gikk. Hun lå sprikende med armer og bein, på magen i hotellsenga. Spermen rant i elv og bekk, fra både vagina og nummer to.

Leppestiften hennes dyttet Swaggy opp i rompa hennes, men ikke før ryggen hennes hadde fått påskrevet et budskap med dens røde, tykke skrift.

"BITCH!"

Bringing Blogging Back

Sigvart Dravle dreg frå Myrdal
Skal på voldtektsfestival.
Med seg har han svigermorì
Og drengen Theobal.

Han dreg frå odelsgarden
Reiste vidare med tog.
Heilt bak i siste vogna
Svigermor og (den indiske) drengen låg.

Han Sigvart hadde glasplass
Og der satt han og såg.
Mens han tenkte på drengen
Som med svigerbeistet låg.

Sigvart sit på toget
Skal på voldtektsfest-i-vaaal.
Og om dykk ikkje trur da
E da nett da han skal.

Og ned til Punjab fer han.
Da e dar da skal holdast festival.

Voldtektsfestivalen i Assam

Menn i India har allerede begynt å feire. Den årlige Voldtektsfestivalen i Punjab er kun dager unna. Alle ikke-gifte jenter i alderen 7-16 år vil ha muligheten til å løpe til sikkerhet, eller bli voldtatt.

Madhuban Ahluwalia som leder den årlige festivalen fortalte reportere at hendelsen er viktig. "Dette er en lang tradisjon i Punjab som dateres tilbake tusenvis av år", sier Ahluwalia. "Vi voldtar onde demoner ut av jentene , ellers vil de bedra oss, og vi vil bli tvunget til å drepe dem . Så det er en vinn-vinn  situasjon for alle."

Punjabs Voldtektsfestival begynte i 43 f.Kr. da Baalkrishan Tamil Nadu voldtok alle i landsbyen sin i Ludhiana. Baalkrishan Tamil Nadu blir husket hvert år ved dette arrangementet, faktisk blir trofeet gitt til mannen med flest voldtekter kalt for "The Baalkrishan '.

23-åringen Harikrishna Majumdar forteller reportere at han har trent hele året for denne hendelsen. "Jeg kommer til å få mest voldtekter i år. Jeg har øvd på å voldta søsteren min og hennes venninner hver dag. Jeg vil være superstjerne nummer én! Jeg vil få Baalkrishan premien i år!"

11-åringen Jaitashri Majumdar fortalte reportere at hun nesten ikke ble voldtatt på fjorårets festival. "Jeg kom så nær ikke bli voldtatt på fjorårets arrangement. Jeg kom meg nesten til "voldtektfri-sone" på kanten av landsbyen , men i siste øyeblikk hoppet 12 menn på meg og voldtok meg. Heldigvis er jeg klar nå, så jeg kan delta i årets arrangement, ellers ville jeg bli drept ved steining."

India er nummer to i anmeldte voldtekter i verden, bare bak USA. For mer informasjon om festivalen, eller hvis du ønsker å delta , kan du ringe 24 timer til Punjab Voldtektsfestival hotline på ( 785 ) 273-0325.

Trippeldrap på Valdresekspressen

Alle aviser i Norges land kan melde om at et trippeldrap er begått på Valdresekspressen. Swaggy anser det derfor som rimelig trygt å melde om det samme, og for egen regning legge til at flere døde antakeligvis bare ble unngått siden det ikke var flere ombord i bussen; gjerningsmannen drepte dem alle, inkludert en jente på 19 år.

De siste som ankom åstedet av de offentlige instanser var politiet, de er jo så forsiktige siden de ikke får lov å bære våpen i Norge, og brannvesenet og ambulansepersonalet hadde allerede arrestert drapsmannen, i det han ønsket å drepe også dem, men ble overmannet på stedet. Ambulansepersonalet ble skadet, ingen politifolk, slik som vanlig er i Norge. Vi har jo massakren på Utøya frisk i minnet, der båtturister gjorde det politiet ikke gjorde, og berget livet til mennesker som ble skutt på, mens politiet satt på vent.

Swaggy lover å ikke score rasistpoeng på denne saken, og det er ikke vanskelig å love heller, siden Swaggy ikke er videre interessert i rasister og rasisme. DOG - Swaggy forventer å få alle sakens fakta på bordet, og vil si at en eventuell fortielse av de faktiske forhold må bære skylden for spekulasjoner og konspirasjonsteorier som eventuelt oppstår i kjølvannet av saken. Sannheten er alltid det beste.

Swaggy vil snike inn et alternativ til argumentet om lukkede asylmottak, som naturlig nok blir aktuelt og obligatorisk når slikt som dette skjer, og det er som følger:

Hurtig saksbehandling.

Det er meldt om, riktignok fra lite troverdige kilder som for eksempel avisa Verdens Gang, at gjerningsmannen fikk avslag på opphold i Norge for månedsvis siden.

Smarties

Swaggy kan ikke bevise det, da intet vitenskapelig apparat står til Swaggys disposisjon, og neppe noensinne kommer til å gjøre det. Men vi sitter da på livserfaring, og har ikke noe bedre å gjøre akkurat nå enn å pirke ut noen ord.

Swaggy antar at mange smarte barn kjeder seg så mye på skolen i Norge, at de henfaller til rusmisbruk, og etterhvert fremstår de ikke som så smarte lengre, slik rusen gjerne fører med seg. Vi antar derfor at antallet smarte barn som kjeder seg er underrapportert.

Smarte folk klarer seg som oftest på et vis uansett, selv om de aldri når sitt potensiale dersom de gir seg rusen i vold. Og det er ikke så fryktelig synd på dem, det er tross alt verre å være dum uansett. Men Swaggy tror at landet - Norge - taper mye på at mange folk gir opp både skolen og livet alt for tidlig.

De smarte lander som oftest på beina, så personlig er det ikke så trist for dem selv, men vi får stagnerende samfunn som bivirkning. Når gjorde Norge seg sist virkelig bemerket?

Halloween

Det kommer ikke akkurat fra troverdige kilder, men bare ryktet er mer skremmende enn det aller meste. Det ryktes at USA har gått til storinnkjøp av guillotiner, enslags hodekappemaskiner, som letter henrettelser betraktelig, og kan drepe mengder av ofre på svært kort tid. Guillotinen ble i sin tid oppfunnet av franskmennene.

I de villeste ryktene skal 30 000 maskiner være innkjøpt, og om dette stemmer, så er det mer enn 30 000 mennesker man planlegger å drepe, for å si det forsiktig. Bare en enkelt guillotin er svært effektiv til sitt formål, og man kan jo se til den franske revolusjon, dersom man skulle ha enslags morbid interesse for selve det tekniske aspektet.

Swaggy kan ikke si om dette ryktet er sant eller ei, bare fastslå av ryktet finnes, og at det hevdes hardnakket å være sant uti bloggeland. En guillotin er ikke noe våpen, denne maskinen kan bare brukes til å avrette allerede nedkjempede og overvunnede mennesker. Swaggy kan ikke se at noe sivilisert land skulle ha interesse av å ha denslags på lager.

Swaggy har også stor forståelse for at amerikanerne tviholder på sine personlige våpen. Avvæpning har gått forut for alle folkemord i historien, og det vil nok aldri endre seg.

Asylet Norge

Swaggy tilhører ikke dem som har lagt Arbeiderpartiet for hat, og som synes alt er grusomt i Norge; faktisk er det vel derfor Norge har blitt så populært å søke asyl i, at det er så behagelig her. Uten at vi skal gå i detalje, i dag iallefall, så har det vel dukket opp litt av hvert på dørene her; ikke alltid dem som asylordningen var tiltenkt.

Arbeiderpartiets asylpolitikk har positive sider, og negative sider; dette burde ikke overraske noen. Asylpolitikken til AP gjorde etterhvert partiet upopulært blandt velgerne, og Jens Stoltenberg skal ha kred for at han ikke lot dette påvirke selve politikken, men - og dette er et viktig men - han falt for fristelsen til lede ansvaret over på FN, og det skadet FNs anseelse i Norge, antakeligvis på lang sikt også.

Selv om Swaggy kan forstå at et parti som seiler i motvind forsøker å legge ansvaret for upopulære avgjørelser over på noe eksternt, så gir vi ikke kred for å svekke FN. FN har nok problemer med sin popularitet fra før.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre var retorisk briljante, og kunne kunsten med å få folk til å forstå hva de mente, assosiere korrekt, men likevel være utydelige nok til å kunne gå tilbake på det om de ville senere. Dette var også caset når de pratet asylpolitikk, og assosiasjonen vår ble at den norske asylpolitikken var omtrent diktert fra FN, ja, at FN omtrent ville bombe Norge akkurat som Serbia ble, dersom vi ikke ukritisk støttet opp om Arbeiderpartiets og FN sin asylpolitikk.

I virkeligheten verden, utenfor retorikkens bobler, er selvsagt FNs asylregler laget for å beskytte stater, ikke flyktninger og asylsøkere. FN er laget for å unngå krig, og har derfor laget vedtak som skal hindre stat A i å innføre sanksjoner mot stat B, dersom stat B tar i mot flyktninger eller asylsøkere fra stat A. Vi snakker altså om et krigsforebyggende regelverk; et konfliktdempende regelverk. Om stat B ønsker å ta i mot mennesker fra stat A er fortsatt deres egen selvstendige avgjørelse; det er ingen påtvungen plikt fra FN sin side.

Swaggy har tro på at det enkle ofte er det beste, og konstaterer litt trist at nettopp slik svekket Det Norske Arbeiderparti anseelsen til FN i norsk offentlighet. Og det hjalp dem ikke til å vinne valget engang, dette tapte de likevel.

Et klassisk eksempel på at noe innenriks i neste omgang kan slå ut utenriks.

Og NAV?

Swaggy aner ikke om man har rett navn på lederen for massakren i Kenya. PST sier jo det, men den gjengen har ikke Swaggy aldeles stor tro på i utgangspunktet.

Swaggy lurer mest på en ting i den forbindelse: Har NAV sluttet med å overføre penger til den terrormistenkte, som nå er på rømmen?

Værre og værre

Kenyasaken blir værre og værre, sett med norske øyne. I ly av den liberale norske asylpolitikken, har ikke bare massakren i Kenya blitt planlagt i Norge, og såkalte "nordmenn" har deltatt i massakren, men nå er det sannsynlig at selve lederskapet under myrderiet var såkalt norsk.

Om nordmennene også deltok personlig i voldtektene, og hengte folk opp på kroker, er ennå usikkert, men det er ille nok dersom de ledet ann i dette. Og denne saken skulle vel bevise at god inntekt ikke er en garanti mot ondskap, slik det gjerne påstås. Nordmenn er jo ikke fattige.

Elvis Lever

Swaggy kan ikke forstå hvorfor psykiatriens interesseorganisasjoner i Norge jamrer og klager så mye. Folk med bisarre og latterlige vrangforestillinger er nå ikke mer marginaliserte, her til lands, enn at selveste statsminister Erna Solberg kan finne en plass til dem som ministere i sin regjering.

De mest utbredte vrangforestillingene går på at kalifen kjem, at Elvis lever, at alkohol og tobakk er helsekost, og at klimaendringene er noe som det norske partiet SV har funnet på for å plage det borgerlige godtfolket.

Verdens Gang og Dagbladet troller videre

Avisene Verdens Gang og Dagbladet overgår de fleste bloggere i trolleri og flammeri.

Mens avisene spiller sensitive overfor seksualdrapsmannen Steven Dan Danielsen, og sadistmorderen Chris Giske, der absolutt ingen tvil eksisterer omkring skyldspørsmålet, så går de samtidig ut med navn og bilde på en såkalt "nordmann" - som er mistenkt for deltakelse i drap, tortur og voldtekt i et kjøpesenter i Kenya.

Vi snakker om kun mistanke i Kenyasaken, der en viss usikkerhet faktisk knytter seg til om vi har rett menneske i kikkertsiktet, og Swaggy er iallefall ikke rede til å gi ut navn og bilde ennå.

Utenlandsk media har gitt ut et bilde av den mistenkte, uten den vanlige hudblekingen og blondfargingen av håret med dataprogrammer først, som vi er blitt så vante til i norske aviser,  og den mistenkte så definitivt ikke utpreget norrøn ut, slik som Swaggy forventet; likevel blir det feil å gå ut med navnet, før man vet. Fordi bildet er uten tvil av en morder, men navnet kan være feil, det er ennå litt usikkert.

Navnet begynte med det typisk norske Hassan...

Ridende rytter til hest

Jaja, allebarna, fra og med i dag er "den kommende regjeringen" blitt til bare "regjeringen".

Avisene skriver og skriver og skriver, som om statsminister Erna Solberg skulle gjordt noe uventet; det gjorde hun ikke. Det eneste litt smålåtne var den fortsatte bruk av ordet "olje- og energiminister" - hallooo - olje ER jo energi; energiminister skulle det vært, bare det. Energiminister.

Imens er, som politikerne sier, "situasjonen stabil" i Fukushima, og de lyver jo ikke, de snakker bare politikerspråket; situasjonen er jo stabil, på samme måte som det å henge utfor et stup etter neglene også er det. Men vi vet jo alle hvordan det ender til slutt, når man henger etter neglene utfor et stup, og alle bare slår seg til ro med at situasjon er stabil, og vi ikke trenger noen kostbar redningsaksjon.

Og som apokalypsens ryttere, er tyfonene på vei mot det skadeskutte og lekke kjernekraftverket.

Det er viktige ting som skjer, og utenfor avisene finnes tilogmed noen som skriver om det.

Kjetil Dreyer

Kjetil Dreyer er en kar som mener et eller annet om vaksinering, uten at Swaggy er det minste interessert i om han er for eller i mot det. Dette vesenet presterer å bruke anklager om pedofili som et argument i diskusjonene, og bringer skam over både nettdebatt og blogging.

Swaggy konkluderer med at mannen MÅ være imbesil. 

Noe annet skulle sannelig ha tatt seg ut.

En nordmann i Nairobi?

Det er ennå ikke bekreftet skikkelig, men det antydes at en såkalt "nordmann" skal ha deltatt personlig i massakren og torturen i et kjøpesenter i Nairobi, pluss at myrderiet også skal være planlagt trygt under vingene til den norske asylpolitikken, og uten at datalagringsdirektivet hadde den lovede effekt på å avsløre slike planer.

Ordet nordmann har selvsagt innebygget en ny betydning i 2013 - ettersom en nordmann nå til dags er enhver innbygger av planeten jorden som klarer å bestille en enveisbillett til Norge, kaste passet i flytoalettet, og si "asyl" i det vedkommende går ned flytrappa på Gardermoen.

Vi vet alle at det ikke er nordmenns vis å delta i massakrer i Kenya, men whatever, vi har for lengst sluttet å bry oss, winter is coming, og snart dør alle de irriterende fluene som surrer i vindusruta.

Det hadde vært kjekt å kunne si at  vi er overrasket, men Swaggy er nok dessverre ikke det.

Et skudd fra hoften

Swaggy vil ikke engang late som om vi har øre innenfor regjeringskretser; faktisk kan vi knappest være fjernere fra de lukkede rom, however, så MÅ jo nødvendigvis den nye borgerlige regjeringen finansiere sine mange løfter på et slags vis, det sier jo seg selv, enten man har inside information eller ei.

Swaggy tar et skudd fra hofta, og tipper på bøndene; det blir norsk landbruk som får kjenne sparekniven på kroppen i aller første omgang.

Your Honor

Det er nok humor av den heller beksvarte sorten, det må innrømmes, men humor like fullt; det er fantastisk å høre John Christian Elden forsøke å få Chris Rampegutt Giske av kroken, og hans uskyldige kamerat på den.

Swaggy skulle ønske at det ikke ble sendt fullt så mange amerikanske rettssalsdrama på TV.

Sheikh Ibrahim Omar fra Kenya

Sheikh Ibrahim Omar var en kenyansk islamist som ga filosofisk og retorisk støtte til Al Shabaab militsen og dens gjerninger, og med det også Al Qaida og dets gjerninger. Han er nå drept i Mombasa av ukjente angripere.

Selv om det er uetisk å drepe mennesker kun på grunn av en mening som de har, så kan sinnet etter alle ugjerningene til Sheikh Ibrahim Omars væpnede disipler på et kjøpesenter i Nairobi, lett føre til motreaksjoner. Swaggy er faktisk mest overrasket over at motreaksjonene skjer så sjelden som de gjør.

Den avdødes tilhengere har forøvrig reagert på nyheten om hans død med å brenne kirker i Mombasa. Det er for tidlig å si at kirkebrenning er islamismens modus operandi, men det er på tide å lukte på tanken.

Hardråde med Hareide

Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide har vært et takknemlig objekt for kommentatorer, humorister og komikere, og selv midt i blandt sine egne på kristenbloggingens portal verdidebatt.no, så har respekten vært fraværende.

Swaggy synes nok dette er urett gjordt mot mannen, som jo personifiserer kristne dyder som ydmykhet, smålåtenhet og fredelighet på en langt bedre måte enn sine forgjengere Kjell Magne Bondevik og Kåre Kristiansen. Særlig Kåre Kristiansen kunne jo få selv kristne skremt, skremt over assosiasjoner omkring hvilke inkvisatoriske tildragelser vi kunne forvente oss fra den kanten. Mot Hareide derimot, er det jo bortimot umulig å mobilisere frykt og motstand.

Swaggy uttaler seg ikke som en varm tilhenger av politikken til Hareide, selv om det finnes mye verre partier og politikk i Norge, men vi må slutte med å undervurdere denne mannen, og innse at vi har en realpolitiker av format i aksjon. Knut Arild Hareide har oppnådd mer av sin organisasjons mål i abortkampen på noen dagers forhandliger med Erna Solberg, enn det Kjell Magne Bondevik oppnådde etter årevis som statsminister. Og på tross av, eller kanskje nettopp på grunn av, sin majestetiske og fryktinngydende appearance, så gikk Kåre Kristiansen fra det ene politiske nederlaget til det neste, ikke minst i abortkampen.

Godt lederskap er etter Swaggys syn best målt etter om de får gjennomslag for sin organisasjons målsetninger, ikke etter karisma og appearance. Scoring teller mer enn triksing med ballen. Det beste KrFs motstandere kan håpe på nå, er at partiet kaster Hareide og bytter ham ut med en riktig grumpy tuktemester; en det på ny går ann å skremme velgerne med.

Innertier til Venstre

Så ble det en Høyre-FrP regjering; Venstre og KrF freder Erna Solbergs nye borgerlige regjering, i bytte for gjennomslag for hver sin store sak. Og det er liten tvil om at Venstre har scoret en innertier i dette spillet.

Venstre får sin fredning av Lofoten og Vesterålen inntil videre, og Kristelig Folkeparti får gjennomslag for noen kirkepolitiske greier som bare de selv og Humanetisk Forbund er opptatte av. Dette skulle gjøre kjernevelgerne i begge de borgerlige støttepartiene fornøyde.

Fremskrittspartiet

Det er på mange vis et stort paradoks at et parti som så til de grader tar de rikes parti i ett og alt, faktisk er populært i den norske arbeiderklassen. Mange har forsøkt seg på å analysere den såkalte FrP-koden, og Swaggy skal gjøre det samme. Swaggy tror at vi først som sist skal gi opp rasistforklaringen, ettersom FrP er populært blandt innvandrere, og heller se på økonomi som forklaring.

Dersom du tilhører den relativt lite skolerte arbeiderklassen i Norge, så er vel FrP det eneste partiet som åpent og ærlig har sagt at de ikke ønsker et jamt tilsig av konkurrenter; konkurrenter om både lite skolekrevende jobber, og sosiale ytelser forøvrig. Det finnes mange gode grunner til likevel å ikke stemme FrP for arbeidsfolk, selvsagt, men man skal ikke automatisk anta at alle FrPere er irrasjonelle rasister; det er et klart element av å kjempe for sine egne interesser i FrPs velgermasse, og akkurat slik pjalt, streikebrytere, i gamledager heller ikke ble tatt i mot med åpne armer under arbeiderkampene, så liker heller ikke dagens arbeidere å bli byttet ut og vraket på sin egen hjemmebane.

At trygdede og lavstatus proletarer søker seg til FrP kan i første øyeblikk virke veldig paradoksalt, men Swaggy tenker at dette sier noe om hvor avviste og uønskede disse velgerne må kjenne seg; disse velgerne må kjenne seg marginaliserte og fremmedgjordte i møtet med alle mediarådgiverne, som bruker politikerne som buktalerdukker, og snakker et språk ikke engang politikerne selv forstår.

En evig strøm av rasistanklager mot Fremskrittspartiet generelt, vil neppe virke positivt på dem som er rasister i dette partiet; og i forhold til dem som med urette får rasistanklager mot seg, vil det bare sementere et uvennskap med alt politisk liv utenfor FrP, og det blir vanskelig å vinne deres tillitt tilbake.

Swaggy serverer ingen løsning på dette i dag; foreløpig serveres bare en kort analyse.

Al Shabaab fra Somalia

Det er nå hevet over enhver tvil at det var Al Shabaab militsen fra Somalia som massakrerte mennesker i Nairobi; ikke minst fordi gruppen, via sine talsmenn, selv påberopte seg å stå bak.

66 ble drept og 175 såret, de fleste sivile, og mange er fortsatt savnet, og muligens døde.

Islamistene i Al Shabaab er en forgreining av Al Qaeda, og det begynner å komme dokumentasjon på at det overlevende allerede har fortalt om de somaliske islamistenes oppførsel, er sørgelig sant.

Barn er stukket med kniv, hender er skåret av bit for bit, neser er revet av med klypetang, voldtekter er begått, mennesker er hengt på kroker i taket for langsomt å pines til døde, og halshugginger har skjedd.

Ikke rart at så mange domfelte voldsmenn tiltrekkes av islamismen.

Trygve Hegnar

Trygve Hegnar trenger såvisst ikke søke til blogger.com for å få komme til orde i offentligheten; og den velkjente investoren har meninger om mangt og meget.

I dag går han ut og stiller spørsmålet: "Hvorfor skal jeg lage båter i Arendal hvis jeg kan gjøre det 80% billigere i Polen, eller 30% billigere bare rett over grensen?"

Swaggy antar at spørsmålet var ment retorisk, men uansett ville vi blitt svar skyldig.

For den som ikke forstår ord som lojalitet, solidaritet, patriotisme og fedrelandskjærlighet, finnes det egentlig ingen svar på det spørsmålet som Trygve Hegnar stilte i dag.

Swaggy har også sitt eget spørsmål å stille: Hvorfor skal vi anse Trygve Hegnar som en nordmann? Hvorfor skal vi anse Trygve Hegnar som en landsmann?

The Cruelty Connection

Mens vi venter på rettssaken til seksualdrapsmannen Steven Dan Danielsen, som før dette skjedde var kjent som lokal bølle og voldsmann, involvert i kriminell virksomhet, så kan vi lede oppmerksomheten vår på hans tattoo av et kors; korset er interessant i den forstand at Danielsens livsløp ikke akkurat preges av hans nåde og nestekjærlighet. Ser han på seg selv som enslags korsfarer?

Vi vet at både Danielsen og Chris Giske var medlemmer i rasistorganisasjonen SIAN. Såvidt Swaggy bekjent, så var ikke de to drapsmennene særlig viktige medlemmer der, og SIAN var snare med å kaste dem begge ut, og benekte at de noen gang hadde vært medlem der. Likevel var begge to velkomne i SIAN som medlemmer, før de begynte å drepe kvinner, selv om begge var kjente voldsmenn fra tidligere.

The Cruelty Connection er velkjent fra før, at lystmordere liker dyreplageri og brannstifting mer enn gjennomsnittet. Kan det også være, at lystmordere i større grad enn andre er rasister?

Hva vi kan si med 100% sikkerhet, er at i det øyeblikk nestekjærlighet og nåde fjernes i fra læren til Jesus, så er det ingenting tilbake av den.

Vi har tallrike eksempler på dette.

Al Qaida i Kenya

Man skal være bra frakoblet, både på nett og på andre vis, for ikke å ha fått med seg Al Qaidas siste ugjerninger på et kjøpesenter i Kenya. Og i den anledning vil Swaggy si noen ord om den avgående regjeringen i Norge.

Norges regjering sitter som kjent på overtid nå, etter at den tapte valget i høst. Jeg hører ikke med til dem som jubler over dette, til tross for at jeg har en høne og to å plukke med regjeringen Stoltenberg. I det store og hele tror jeg nemlig den neste regjeringen vil bli verre enn den avgående, på de aller fleste områder. Men utenrikspolitikk hører ikke med til de områdene der jeg forventer verre politikk av den kommende regjeringen, rett og slett fordi verre politikk knapt er mulig å føre, enn det regjeringen Stoltenberg har vist i utenrikspolitikken.

Norge har sammen med deler av NATO bombet Al Qaida til makten i Libya, og det er vel allerede nå nokså klart at det samme skal gjennomføres i Syria; Assad skal erstattes med en diktator fra Al Qaida. Det samme Al Qaida som altså massakrerer mennesker i et kjøpesenter i Kenya.

Hadde terrorister i et kjøpesenter gått målrettet etter muslimer, så ville de fleste sett på dette som hatkriminalitet. Når Al Shabaab går etter ikke-muslimer, nevner ingen rasismen i dette. Merkelig.

Shaggy mener forøvrig at vi ikke bør anse Al Qaida som en general i felten, ledende i minste operative detalje. Al Qaida er mer som en guru og administrator, i et løst sammenknyttet nettverk av sunni-islamister.

Anders Behring Breivik

Massemorderen Anders Behring Breivik skal studere statsvitenskap ved universitetet; dette vil ikke trygge at gode ting skjer med arbeidsmiljøet for ansatte og studenter.

Såvidt meg bekjent har alle studentene ved universitetet rèell studiekompetanse, som de har jobbet seg til; alt den tragikomiske massemorderen kan oppvise er grunnskole, og drap på barn og unge.

Å høre på hva Anders Behring Breivik måtte mene omkring temaet statsvitenskap, er like uinteressant som å høre på rallingen til Charles Manson.

John Christian Elden

Jeg skal ikke legge skjul på at advokat John Christian Elden ikke er blandt mine favorittmennesker; ikke på grunn av jobben han gjør, men på grunn av det han nedlater seg til å skrive i bloggs form.

Sist han hadde profittert på å tie stille, igjen, var da et voldtektsoffer fra Norge ble arrestert i Dubai.

Dubai er nemlig et føydalt emirvelde, der voldtekt regnes som at kvinnen bryter ekteskapet, og voldtekt er strengt forbudt i Dubai, både å utføre voldtekten, og å være offer for voldtekt.

I Dubai og lignende føydalstater kan selvsagt føydalherren frigi fanger etter sitt eget forgodtbefinnende, og føydalherren så gjorde, etter ypperlig diplomati fra UD og regjeringen Stoltenberg.

Frigivelsen av voldtektsofferet skjedde raskt, men Elden rakk likevel å blogge et temmelig smakløst angrep på regjeringen, der han tilsynelatende ville leke at Dubai var en normal rettsstat liknende vår egen.

Så jeg kan ikke fri meg fra skadefryd over at nettopp John Christian Elden fikk jobben med å være forsvarer for Chris Giske; hans klient smir jo sine egne lenker, mer og mer, jo mer han snakker.

At Chris Giske, han også, ville profittert på å tie stille kan det ikke være tvil om; han ødelegger jo sin egen troverdighet mer effektivt enn selveste aktor klarer.

Det triste i Giskes komiske attitude, er at ingenting han sier, hverken nå eller senere, egentlig kan legges vekt på; hans ord er bare lyder som kommer ut munnen, og praten har ikke noe rèelt meningsinnhold, alt er bare løgn, løgn og løgn.

Chris Rampegutt Giske

Hans navn er Chris Giske, og han har selv lagt til kallenavnet "rampegutt" i en alder av 38 år. På mandag starter rettssaken for noe ganske annet enn rampestreker, selv om mannen selv ikke plages med mer samvittighetskvaler enn det barn gjør. Han har barnets manglende empati, men den voksnes utspekulerthet.

Det har aldri knyttet seg usikkerhet til mannens skyld i drapet på ei tenåringsjente.
All usikkerhet knytter seg opp til om han er for dum eller for gal til å settes i fengsel.
Dette skal retten nå ta stilling til.

Interesserte kan undersøke selv på hans facebook-profil.

Mannen lirer av seg selvrettferdig svada av den typen som dyssosiale mennesker alltid produserer.
Ikke så rent lite konspiratorisk pisspreik vedrørende påtalemakt og helsevesen, mesjer han også om.

Han har, som dyssosiale folk pleier, opptrådt vampyraktig og utnyttende i forhold til venner og kjente, og brukt dem i sitt forsøk på å unndra seg mistanke om drapet.

Hans modus operandi er å benekte alt, uansett hvilke bevis som foreligger, derfor vil den dreptes etterlatte alltid måtte gruble på hva som egentlig hendte med hans offer. Det vi vet er at Chris Giske kjørte på sitt offer med bilen, og tok henne med seg til fangenskap. Hva som skjedde i fangenskapet er uvisst, men vi har en viss empiri på hva dyssosiale menn pleier å gjøre med tenåringsjenter de holder fanget. Hans offer var da skadet etter påkjørselen, og bare det at hun ble holdt fanget og nektet legehjelp er i seg selv tortur.

Da hans offer til slutt døde, skjendet Chris Giske liket i et forsøk på å skjule sporene etter forbrytelsen.

Om han får straff eller et kort opphold på en av helsevesenets avdelinger vil tiden vise.

Steven Dan Danielsen: En seriemorder stoppet på startstreken?

Etter at Steven Dan Danielsen ble arrestert for å ha begått seksualdrap i Ålesund, tegner det seg et bilde av en utspekulert morder, som ikke går av veien for å bruke sine kamerater som alibi like etter drapet er begått, og fremstå upåfallende for vennene sine, til tross for at han påstår å ha vært så ruset at han vil forsøke seg på strafferettslig utilregnelighet.

Vi vet at han hadde en snarvei fra eget hjem til turstien, der han kunne komme og gå usett, og at han satt i predatorisk stil og ventet til et tilfeldig offer kom forbi.

Allerede mens voldtekten fortsatt pågikk, så vil antakeligvis hans offer ha forstått hvordan det kom til å ende etterpå; de kalde og nådeløse øynene hans etterlater ingen tvil om at nåde aldri kom på tale.

Han går heller ikke av veien for å skjule seg bak sitt eget barn, og pynter sin fasade på facebook med offentlig tilgjengelige foto av sitt barn.

En skamløs og dyssosial mann, som ikke holdt seg for god til å trykke "like" på sitt offers minneside på facebook engang.

Likheten med kjente seriemordere er påfallende, spesielt den syklige interessen for etterforskningen av sin egen ugjerning.

Drap med kaldt blod

Drapet i Ålesund er oppklart.

Steven Dan Danielsen voldtok og drepte en ung kvinne.

Hans facebook profil kan leses fremdeles i skrivende stund.

Der har han liggende ute et bilde som sier mer enn 1000 ord.