Fremskrittspartiet

Det er på mange vis et stort paradoks at et parti som så til de grader tar de rikes parti i ett og alt, faktisk er populært i den norske arbeiderklassen. Mange har forsøkt seg på å analysere den såkalte FrP-koden, og Swaggy skal gjøre det samme. Swaggy tror at vi først som sist skal gi opp rasistforklaringen, ettersom FrP er populært blandt innvandrere, og heller se på økonomi som forklaring.

Dersom du tilhører den relativt lite skolerte arbeiderklassen i Norge, så er vel FrP det eneste partiet som åpent og ærlig har sagt at de ikke ønsker et jamt tilsig av konkurrenter; konkurrenter om både lite skolekrevende jobber, og sosiale ytelser forøvrig. Det finnes mange gode grunner til likevel å ikke stemme FrP for arbeidsfolk, selvsagt, men man skal ikke automatisk anta at alle FrPere er irrasjonelle rasister; det er et klart element av å kjempe for sine egne interesser i FrPs velgermasse, og akkurat slik pjalt, streikebrytere, i gamledager heller ikke ble tatt i mot med åpne armer under arbeiderkampene, så liker heller ikke dagens arbeidere å bli byttet ut og vraket på sin egen hjemmebane.

At trygdede og lavstatus proletarer søker seg til FrP kan i første øyeblikk virke veldig paradoksalt, men Swaggy tenker at dette sier noe om hvor avviste og uønskede disse velgerne må kjenne seg; disse velgerne må kjenne seg marginaliserte og fremmedgjordte i møtet med alle mediarådgiverne, som bruker politikerne som buktalerdukker, og snakker et språk ikke engang politikerne selv forstår.

En evig strøm av rasistanklager mot Fremskrittspartiet generelt, vil neppe virke positivt på dem som er rasister i dette partiet; og i forhold til dem som med urette får rasistanklager mot seg, vil det bare sementere et uvennskap med alt politisk liv utenfor FrP, og det blir vanskelig å vinne deres tillitt tilbake.

Swaggy serverer ingen løsning på dette i dag; foreløpig serveres bare en kort analyse.