Asylet Norge

Swaggy tilhører ikke dem som har lagt Arbeiderpartiet for hat, og som synes alt er grusomt i Norge; faktisk er det vel derfor Norge har blitt så populært å søke asyl i, at det er så behagelig her. Uten at vi skal gå i detalje, i dag iallefall, så har det vel dukket opp litt av hvert på dørene her; ikke alltid dem som asylordningen var tiltenkt.

Arbeiderpartiets asylpolitikk har positive sider, og negative sider; dette burde ikke overraske noen. Asylpolitikken til AP gjorde etterhvert partiet upopulært blandt velgerne, og Jens Stoltenberg skal ha kred for at han ikke lot dette påvirke selve politikken, men - og dette er et viktig men - han falt for fristelsen til lede ansvaret over på FN, og det skadet FNs anseelse i Norge, antakeligvis på lang sikt også.

Selv om Swaggy kan forstå at et parti som seiler i motvind forsøker å legge ansvaret for upopulære avgjørelser over på noe eksternt, så gir vi ikke kred for å svekke FN. FN har nok problemer med sin popularitet fra før.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre var retorisk briljante, og kunne kunsten med å få folk til å forstå hva de mente, assosiere korrekt, men likevel være utydelige nok til å kunne gå tilbake på det om de ville senere. Dette var også caset når de pratet asylpolitikk, og assosiasjonen vår ble at den norske asylpolitikken var omtrent diktert fra FN, ja, at FN omtrent ville bombe Norge akkurat som Serbia ble, dersom vi ikke ukritisk støttet opp om Arbeiderpartiets og FN sin asylpolitikk.

I virkeligheten verden, utenfor retorikkens bobler, er selvsagt FNs asylregler laget for å beskytte stater, ikke flyktninger og asylsøkere. FN er laget for å unngå krig, og har derfor laget vedtak som skal hindre stat A i å innføre sanksjoner mot stat B, dersom stat B tar i mot flyktninger eller asylsøkere fra stat A. Vi snakker altså om et krigsforebyggende regelverk; et konfliktdempende regelverk. Om stat B ønsker å ta i mot mennesker fra stat A er fortsatt deres egen selvstendige avgjørelse; det er ingen påtvungen plikt fra FN sin side.

Swaggy har tro på at det enkle ofte er det beste, og konstaterer litt trist at nettopp slik svekket Det Norske Arbeiderparti anseelsen til FN i norsk offentlighet. Og det hjalp dem ikke til å vinne valget engang, dette tapte de likevel.

Et klassisk eksempel på at noe innenriks i neste omgang kan slå ut utenriks.