Jeg skal ikke legge skjul på at advokat John Christian Elden ikke er blandt mine favorittmennesker; ikke på grunn av jobben han gjør, men på grunn av det han nedlater seg til å skrive i bloggs form.
Sist han hadde profittert på å tie stille, igjen, var da et voldtektsoffer fra Norge ble arrestert i Dubai.
Dubai er nemlig et føydalt emirvelde, der voldtekt regnes som at kvinnen bryter ekteskapet, og voldtekt er strengt forbudt i Dubai, både å utføre voldtekten, og å være offer for voldtekt.
I Dubai og lignende føydalstater kan selvsagt føydalherren frigi fanger etter sitt eget forgodtbefinnende, og føydalherren så gjorde, etter ypperlig diplomati fra UD og regjeringen Stoltenberg.
Frigivelsen av voldtektsofferet skjedde raskt, men Elden rakk likevel å blogge et temmelig smakløst angrep på regjeringen, der han tilsynelatende ville leke at Dubai var en normal rettsstat liknende vår egen.
Så jeg kan ikke fri meg fra skadefryd over at nettopp John Christian Elden fikk jobben med å være forsvarer for Chris Giske; hans klient smir jo sine egne lenker, mer og mer, jo mer han snakker.
At Chris Giske, han også, ville profittert på å tie stille kan det ikke være tvil om; han ødelegger jo sin egen troverdighet mer effektivt enn selveste aktor klarer.
Det triste i Giskes komiske attitude, er at ingenting han sier, hverken nå eller senere, egentlig kan legges vekt på; hans ord er bare lyder som kommer ut munnen, og praten har ikke noe rèelt meningsinnhold, alt er bare løgn, løgn og løgn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar