Muhammed

Muhammed levde sitt unge liv ubemerket som handelsmann i Mekka på tidlig 600-tall, og det var ikke noe spesielt ved ham da, som skilte ham i fra de andre kjøpmennene i Mekka, og stammen Quraysh som han tilhørte. Mekka ligger i dagens Saudi-Arabia, og byen var også da Muhammed var ung en religionsby, men en religionsby av en ganske annen type.

Arabia hadde utallige avguder som de ofret til, araberne var paganister, og det arabiske folket bestod av ættebaserte røverbander omtrent som i den tidens skandinavia, der kun de færreste kunne lese og skrive. Disse utallige gudebildene var godt repesentert i Mekka, som håvet inn endel penger på alle som kom til Mekka for å ofre til gudestatuene sine. I Mekka fantes den store monolitten Ka'ba, omgitt av gudestatuer.

Muhammed hadde allerede i 12 år fått religiøse åpenbaringer, og snakket offentlig om dem, da han ble tvunget til å foreta en såkalt hijra; en kontrollert og planlagt flukt fra Mekka. Dette skjedde i År 622 - som muslimer rekner som år 1 - AH - Anno Hegira. Hans egen stamme var ikke begeistret for idèen om bare en gud, monoteismen.

Muhammeds hijra gikk ikke så langt, bare til Medina, der Muhammed hadde sitt hjem resten av sitt liv. Befolkningen i hele arabia drev mye med innbyrdes blodfeider, og befolkningen i Medina var på det tidspunktet Muhammed begynte å forkynne sitt budskap der blitt særdeles krigstrette, og tørstet etter fred.

Muhammeds budskap til menigheten sin, hans Umma, slo rot i Medina, og resten er historie. Mens vi vet fint lite om Jesu liv og virke, sånn i detalje, så er Muhammeds liv beskrevet nøye.

Muhammed gjennomførte 27 felttog. Kronen på verket kom da Muhammed erobret selveste Mekka, paganismens egen by, og satte fyr på hver eneste gudestatue som var der. Ka'ba monolitten lot han være, som et symbol på islams seier istedet for som avgudenes samlingsplass. Da Muhammed døde År 632 var paganismen i arabia kun en skygge av sitt gamle jeg.

Etter Muhammed oppstod i arabia en religiøs og militær gullalder som varte i 200 år, der den tidens store makter, romerne og perserne, ble ruinert og beseiret. At de siviliserte og militært avanserte rikene til romerne og perserne skulle bli utradert av analfabetiske nomadestammer ble i samtiden ansett som latterlig før det skjedde, og ansett som et himmelrikets under da det skjedde.