2014

2014 er et jubileumsår for den unge nasjonen Norge. På privaten vil jo vi som er glade i landet vårt feire av hjertens lyst, og skåle for Norge, selvstendigheten og grunnloven så jamt og så titt. Offentlig blir det nok ingen feiring, heller en markering, da offentlighetens riddere neppe synes grunnlov og selvstendighet er noe å feire, ja, anser dette mer som noen sorgens kapittel, som hindrer Norge i å bli en europeisk kommune under Brüssel-Tyskland.

Swaggy har jo den uverdige selvpiskingen under markeringen av selvstendighetsjubileumet friskt i minnet, og håper i det minste på en litt mindre uverdig markering denne gangen. Kanskje i det minste en nøytral markering kan være innenfor realismens grenser? Og ikke en sånn type markering som den våre hunder driver med.

Døden i julepresang

Stakkars Joshua French har fått seg en bitter julepresang av kongolesiske myndigheter: en tiltale for drapet på kameraten sin, en kamerat som kongolesiske myndigheter selv drepte.
Norsk media konkurrerer i skrivende stund om å si at de ikke forstår denne tiltalen; kanskje Swaggy kan hjelpe dem?

Saken er at Kongos offentlige myndighet ønsket oljefondet i løsepenger, og nå når de endelig forstår at det ikke er noe slikt å hale fra Norge, forstår at Norge rett og slett ikke reagerer på utpressing, så er kun en utgiftspost tilbake. En utgift som nå skal bort; Joshua French får døden i julepresang.

Dette er brutalt og enkelt, og Swaggy har ingen interesse knyttet til skjønnmaling av virkeligheten. Mange vil nok si stygge ting om de to, og noe er kanskje tilogmed sant, men Swaggy synes ikke vi trenger snakke stygt om de døde og fortapte.

Det er et paradoks for Swaggy at Norge, landet som gråter livullmannstårer for hver eneste seriemorder som avlives i USA, ikke har en eneste tåre å avgi for Moland og French; i de to norske sitt tilfelle kan det tilogmed knytte seg usikkerhet til skyldspørsmålet.

Blånissenes Jul

Det er blånissenes jul i år. Nelson Mandela dør fredelig og mett av dager, i et Sør-Afrika på vei bort fra alt han stod for politisk. Og her i Norge har de politiske kreftene som kjempet i mot Mandela tilkjempet seg regjeringsmakten, på bekostning av de kreftene som støttet kampen mot Apartheid. Det blir et symbolsk punktum for alt det gamle, og et hornsignal for alt det nye som skal komme.

For make no doubt about it: forandringer vil det bli; de kalde vindene av jappetid og inflasjon har allerede begynt å blåse opp, allerede nå, så kort tid den nye regjeringen har sittet. Vi som gjennomskuer den positivt klingende retorikken som høyrekreftene er så flinke på, vi ser jo hva vi har i vente, vi vet hva vi har i vente.

Litt realitetsorientering: Stoltenberg-regjeringen hellet alltid mest i mot sosialliberalismen i gavnet, selv om den nok tviholdt på sosialdemokratiet i navnet, og vi som ikke er født i går, vi vet at det er forskjell på sosialliberalisme og markedsliberalisme. Sånne forskjeller som merkes best jo mindre man har fra før, forskjeller som merkes best jo mindre man tjener. Winter is coming. Og vinteren vil bli lang og iskald. Swaggy tipper 8 år lang.

Det hele er bare trist, alt sammen, og vi ser ingen store håp eller løsninger. Valg er valg, og valget gikk tapt. Media har slukt markedsliberalismens og globalismens premisser og retorikk med søkke og snøre, og det er ingenting vi bloggere kan gjøre med det. Da vi bloggere faktisk gjorde noe med det, ble jo like godt bloggportalene våre nedlagt, vår arena ble brent ned, kan vi vel si. Når blånissene får problemer i sjakk, så velter de bare brettet.

Når vi ser på endel av Nelson Mandelas taler, så skinner det gjennom hvorfor blånissene aldri likte ham, og hvorfor de foretrakk apartheidregimet foran ANC. Den friheten blånissene snakker om, er en ganske annen frihet enn den friheten Nelson Mandela kjempet for. Men alt dette er snøen som falt i fjor, ANC er korrumpert, og blånissene har klart å få tillitt fra folket igjen; både i Sør-Afrika og i Norge. Og selv om snøen som falt i fjor var kald og ekkel, så er det den snøen som kommer nå vi gruer oss til.

Vinteren kommer, og I'm too old for this shit.

YOLO

Rådgiveren smilte fornøyd, og tok seg en ny nipp fra cappuccinokoppen. Det hadde utviklet seg mye bedre enn han i sine mest optimistiske New-Age tanker, for ikke å si New Public Management tanker, hadde forestilt seg.

Alle hadde de fryktet at den harde og tøffe jenta, hun med den bitchy trippingen i sine høyhælte sko, skulle bli en løs kanon på dekk, og bli mer til skade for organisasjonen enn til gavn. Rådgiveren ante virkelig ikke hva det var, det som hadde skjedd med henne, men det hadde nå tydeligvis bare gjordt henne godt.

Borte var det blitt, det kalde og harde ansiktsutrykket, blandet opp med stolthet, ærekjærhet og selvrettferdighet. Borte, og erstattet med noe nytt og hittil ukjent.

Den nye jenta hadde fått et mildere og mer moderlig preg, og hun var som forandret til et mer harmonisk menneske. Hun var også begynt å berøre kollegaene sine mye mer, berøre dem på den myke kvinnelige måten; den måten som utstrålet vennlighet og omtanke.

Noen kontorister hadde på spøk sagt at jenta endelig hadde funnet frem til sin indre kvinnelighet, et øyeblikk de trodde at ingen overordnede hørte dem, og rådgiveren hadde latt dem få ha spøken sin i fred; han måtte jo medgi at kommentaren hadde et lite poeng gjemt bort inni seg.

Ja hun hadde sannelig blitt mye mer kvinne, og det på veldig kort tid, det var sikkert og visst; han hadde tross alt vært rådgiver i en mannsalder, så han hadde et visst sammenligningsgrunnlag opparbeidet gjennom årenes løp.

"Hva mener Erna?" sa hun nå, før hun tok en avgjørelse. "Vi gjør som Erna har sagt." - det var nesten blitt et munnhell på kontoret. Hun var blitt så behagelig lydig og ydmyk, og hadde ikke rådgiveren visst bedre, så kunne han trodd at hun på et eller annet vis var blitt satt på plass. Ja hva nå enn denne Erna hadde funnet på for å gjøre jenta mer føyelig, så hadde det tydeligvis hatt just presis den ønskelige effekt.

Rådgiveren så heller ikke bort i fra at kanskje medias rolle hadde spilt inn i disiplineringen, men det betydde nå uansett ingenting lengre. Livet smilte og det var fire år til neste valg. Plenty å ta tak i, Norge skulle tross alt forandres. Rådgiveren begynte med å logge seg på sin facebook-konto, og tappet i veg dagens første statusoppdatering.

"YOLO"

Troll kan temmes

Swaggy satt ved hjørnebordet på tostrupkjelleren og bearbeidet valget med den 15. guinness, da Hun kom inn; Hun med stor H. Hun hadde blondt mellomkort hår. Og hun var kledd i en slags gråhvit kjole, med et mønster totalt dominert av flere digre leppestifter med rød tupp, og kjolen skjulte ikke de lekre formene, det smekre veltrente akterspeilet, og den duvende store barmen. Hun ga Swaggy assosiasjoner til Annie Lennox og hun pistoldama i Politiskolen-filmene; sånne damer som de bare ikke lager lengre, og jeg kjente det strammet seg på upassende steder på kroppen min. Swaggy gikk straks inn i må-ha-modus. Swaggy drakk ikke engang opp hele øllet.

Swaggy presenterte oss, og hun svarte høflig men uinteressert tilbake; Swaggy hadde aldri hørt om henne, og hun hadde bare hørt rykter om Swaggy, rykter hun tydeligvis ikke trodde på. Hun gikk heller bort og snakket med en kvinnelig journalist fra Aftenposten; en journalist velkjent for sine lesbiske tilbøyeligheter, som Swaggy likevel hadde fått på kroken en gang hun byttet sex mot info fra meg.

Hva journalisten sa vet bare de to jentene selv, men Swaggy har en mistanke om at ryktet om meg ble bekreftet. Og jenta i leppestiftkjolen overrasket, med å likevel ønske nermere bekjentskap. Og for å gjøre en lang historie kortere: nermere bekjentskap ble det, på et av Oslos bedre hoteller.

Straks døren til hotellrommet hadde lukket seg, satte Swaggy skapet på plass. Hun var av den typen som trengte og fortjente nettopp det. "Du kjenner reglene bitch", sa Swaggy og så på at litt av den selvsikre kjepphøyheten forsvant fra ansiktet hennes. "Når du først har blitt med til senga, så blir det knulling også. Og WOW som jeg skal knulle nettopp deg."

Swaggy viste deretter fram håndfast bevis på at ryktet var helt sant, for ikke å si stålhard og sprekkeferdig bevis. Swaggy har nemlig 30 centimeter lang kuk. Og hvor lang den er som stiv har Swaggy ikke målt engang.

Hun så ut som om hun hadde gapet over mer enn hun kunne svelge, eller kanskje hun bare ville se om ryktet var sant. og deretter etterlate Swaggy snytt og ensom. Men nå ville Swaggy ha det han hadde kommet for, og han løftet luremusa resolutt opp i lufta, og plasserte henne pladask på rygg i den store dobbeltsenga.

Lårene hennes var veltrente og sterke, men det var ingen match for Swaggy å spre dem. Og hendene hennes knyttet seg sint i det håndleddene ble trykket ned i madrassen av Swaggys kraftfulle never. Å få kuken inn gikk lettere enn tenkt, siden det viste seg at hun ikke brukte undertøy under kjolen sin; det var klar bane.

"UH - UH - UH"  - stønnet hun. Noe mer kunne hun ikke si, all den tid Swaggy munnkysset henne hele tiden under knullingen. Hun var den type knull man like gjerne kan nyte uten for mange ord. Hun skalv og ristet, og gråt i både sinne og lyst. Æren, frekkheten og stoltheten ble knullet ut av henne. Kun ydmykhet, skam og sperm ble knullet inn.

Etterpå gråt hun, og var rød i ansiktet av sjokk og skam. "Unnskyld at jeg var frekk mot deg" snufset hun. Fitta var allerede fortapt, og hun innså at her gjaldt det å redde rompa; redde rompa bokstavelig. "Jeg skal være snill nå" sa hun, og tok selv av seg alle klærne sine, vel vitende om at Swaggy ellers ville rive dem av henne, og kanskje ødelegge dem. Neste runde holdt hun armene rundt Swaggy istedet for å kjempe i mot, og hun løftet opp lårene for å lette på presset innvendig, der Swaggys sagnomsuste kuk gjorde vei til mer sperm.

Stønningen hennes gikk over i growling da neste dose sperm sprutet som en brannslange inni henne, og Swaggy kjørte langfingeren opp rompa hennes, bare for å minne henne på at det fortsatt var fullt mulig å få noe mye større inn dit.

"Akkurat nå svømmer spermen min inni deg" fastslo Swaggy. "Lenger og lenger inni deg svømmer den. Og til slutt stivner den, og blir seig og klissete. Den klistrer seg fast inni deg, og du kommer til å gå og dryppe spunk i flere dager, kanskje uker."

Swaggy proppet henne resolutt igjen med kuken, uten å la henne få gå på badet og tømme seg, uten å la henne få reise seg opp i det hele tatt. Swaggy brukte henne som en madrass under seg, og fylte henne mer og mer opp med sperm, omtrent som en vannballong.

"Tenk om jeg blir gravid" hvisket hun, hun hvisket det mer til seg selv enn til Swaggy. "Hva vil Erna si?" Swaggy håpte virkelig hun ble gravid, det ville vært til pass, og utvilsomt gjøre henne bare godt. Og Swaggy blåste i hva Erna ville si, eller hvem nå denne Erna var.

Tredje sprut kom, og da fjerde runde var godt i gang hadde hun sluttet å tenke mer, og kun en nesten lydløs ralling var alt hun sa. Etter fjerde sprut ble hun stille, og øynene hennes rullet bakover, slik at kun det kvite i øyeeplet var synlig. Swaggy fylte opp et glass med iskaldt vann, og kastet vannet i ansiktet hennes.

Vannet vekket henne så vidt det var, men kort tid uti femte runde, så svimte hun av igjen. Swaggy fotsatte likevel knullingen, og må si at den femte runden kanskje var den aller beste. Når hun lå der bevisstløs, så forsvant mye av det uforsonlige og harde utrykket hennes fra ansiktet, som var så provoserende, men likevel opphissende.

Swaggy veltet henne over på magen, slik at hun ikke skulle få problemer dersom hun måtte kaste opp i søvne, og skulle egentlig til å gå, da den nakne kroppen som lå sprikende på magen der i hotellsenga ble en fristelse for mye. Swaggy kunne ikke riktig gå før han var helt sikker på at hun ikke bare lurte ham igjen, den luremusa.

Den jente er ikke født, som kan klare å spille bevisstløs når Swaggys enorme kuk kjøres inn i rompa uten glidemiddel. Og Swaggy kunne si uten tvil: Hun var sloknet skikkelig nå. Ikke så mye som et lite pip kom det, hele tiden mens rompa hennes ble skampult, og den sjette spruten fant veien inn i tarmene hennes.

Swaggy tok en titt på kjolen hennes, som lå der fortsatt uskadet. Den med leppestiftene på. Og Swaggy fant frem en leppestift i fra håndvesken hennes. Den var rød, akkurat sånn som de avbildede på kjolen.

Swaggy lot henne ligge igjen splitter naken da han gikk. Hun lå sprikende med armer og bein, på magen i hotellsenga. Spermen rant i elv og bekk, fra både vagina og nummer to.

Leppestiften hennes dyttet Swaggy opp i rompa hennes, men ikke før ryggen hennes hadde fått påskrevet et budskap med dens røde, tykke skrift.

"BITCH!"