Asylet Norge

Swaggy tilhører ikke dem som har lagt Arbeiderpartiet for hat, og som synes alt er grusomt i Norge; faktisk er det vel derfor Norge har blitt så populært å søke asyl i, at det er så behagelig her. Uten at vi skal gå i detalje, i dag iallefall, så har det vel dukket opp litt av hvert på dørene her; ikke alltid dem som asylordningen var tiltenkt.

Arbeiderpartiets asylpolitikk har positive sider, og negative sider; dette burde ikke overraske noen. Asylpolitikken til AP gjorde etterhvert partiet upopulært blandt velgerne, og Jens Stoltenberg skal ha kred for at han ikke lot dette påvirke selve politikken, men - og dette er et viktig men - han falt for fristelsen til lede ansvaret over på FN, og det skadet FNs anseelse i Norge, antakeligvis på lang sikt også.

Selv om Swaggy kan forstå at et parti som seiler i motvind forsøker å legge ansvaret for upopulære avgjørelser over på noe eksternt, så gir vi ikke kred for å svekke FN. FN har nok problemer med sin popularitet fra før.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre var retorisk briljante, og kunne kunsten med å få folk til å forstå hva de mente, assosiere korrekt, men likevel være utydelige nok til å kunne gå tilbake på det om de ville senere. Dette var også caset når de pratet asylpolitikk, og assosiasjonen vår ble at den norske asylpolitikken var omtrent diktert fra FN, ja, at FN omtrent ville bombe Norge akkurat som Serbia ble, dersom vi ikke ukritisk støttet opp om Arbeiderpartiets og FN sin asylpolitikk.

I virkeligheten verden, utenfor retorikkens bobler, er selvsagt FNs asylregler laget for å beskytte stater, ikke flyktninger og asylsøkere. FN er laget for å unngå krig, og har derfor laget vedtak som skal hindre stat A i å innføre sanksjoner mot stat B, dersom stat B tar i mot flyktninger eller asylsøkere fra stat A. Vi snakker altså om et krigsforebyggende regelverk; et konfliktdempende regelverk. Om stat B ønsker å ta i mot mennesker fra stat A er fortsatt deres egen selvstendige avgjørelse; det er ingen påtvungen plikt fra FN sin side.

Swaggy har tro på at det enkle ofte er det beste, og konstaterer litt trist at nettopp slik svekket Det Norske Arbeiderparti anseelsen til FN i norsk offentlighet. Og det hjalp dem ikke til å vinne valget engang, dette tapte de likevel.

Et klassisk eksempel på at noe innenriks i neste omgang kan slå ut utenriks.

Og NAV?

Swaggy aner ikke om man har rett navn på lederen for massakren i Kenya. PST sier jo det, men den gjengen har ikke Swaggy aldeles stor tro på i utgangspunktet.

Swaggy lurer mest på en ting i den forbindelse: Har NAV sluttet med å overføre penger til den terrormistenkte, som nå er på rømmen?

Værre og værre

Kenyasaken blir værre og værre, sett med norske øyne. I ly av den liberale norske asylpolitikken, har ikke bare massakren i Kenya blitt planlagt i Norge, og såkalte "nordmenn" har deltatt i massakren, men nå er det sannsynlig at selve lederskapet under myrderiet var såkalt norsk.

Om nordmennene også deltok personlig i voldtektene, og hengte folk opp på kroker, er ennå usikkert, men det er ille nok dersom de ledet ann i dette. Og denne saken skulle vel bevise at god inntekt ikke er en garanti mot ondskap, slik det gjerne påstås. Nordmenn er jo ikke fattige.

Elvis Lever

Swaggy kan ikke forstå hvorfor psykiatriens interesseorganisasjoner i Norge jamrer og klager så mye. Folk med bisarre og latterlige vrangforestillinger er nå ikke mer marginaliserte, her til lands, enn at selveste statsminister Erna Solberg kan finne en plass til dem som ministere i sin regjering.

De mest utbredte vrangforestillingene går på at kalifen kjem, at Elvis lever, at alkohol og tobakk er helsekost, og at klimaendringene er noe som det norske partiet SV har funnet på for å plage det borgerlige godtfolket.

Verdens Gang og Dagbladet troller videre

Avisene Verdens Gang og Dagbladet overgår de fleste bloggere i trolleri og flammeri.

Mens avisene spiller sensitive overfor seksualdrapsmannen Steven Dan Danielsen, og sadistmorderen Chris Giske, der absolutt ingen tvil eksisterer omkring skyldspørsmålet, så går de samtidig ut med navn og bilde på en såkalt "nordmann" - som er mistenkt for deltakelse i drap, tortur og voldtekt i et kjøpesenter i Kenya.

Vi snakker om kun mistanke i Kenyasaken, der en viss usikkerhet faktisk knytter seg til om vi har rett menneske i kikkertsiktet, og Swaggy er iallefall ikke rede til å gi ut navn og bilde ennå.

Utenlandsk media har gitt ut et bilde av den mistenkte, uten den vanlige hudblekingen og blondfargingen av håret med dataprogrammer først, som vi er blitt så vante til i norske aviser,  og den mistenkte så definitivt ikke utpreget norrøn ut, slik som Swaggy forventet; likevel blir det feil å gå ut med navnet, før man vet. Fordi bildet er uten tvil av en morder, men navnet kan være feil, det er ennå litt usikkert.

Navnet begynte med det typisk norske Hassan...

Ridende rytter til hest

Jaja, allebarna, fra og med i dag er "den kommende regjeringen" blitt til bare "regjeringen".

Avisene skriver og skriver og skriver, som om statsminister Erna Solberg skulle gjordt noe uventet; det gjorde hun ikke. Det eneste litt smålåtne var den fortsatte bruk av ordet "olje- og energiminister" - hallooo - olje ER jo energi; energiminister skulle det vært, bare det. Energiminister.

Imens er, som politikerne sier, "situasjonen stabil" i Fukushima, og de lyver jo ikke, de snakker bare politikerspråket; situasjonen er jo stabil, på samme måte som det å henge utfor et stup etter neglene også er det. Men vi vet jo alle hvordan det ender til slutt, når man henger etter neglene utfor et stup, og alle bare slår seg til ro med at situasjon er stabil, og vi ikke trenger noen kostbar redningsaksjon.

Og som apokalypsens ryttere, er tyfonene på vei mot det skadeskutte og lekke kjernekraftverket.

Det er viktige ting som skjer, og utenfor avisene finnes tilogmed noen som skriver om det.

Kjetil Dreyer

Kjetil Dreyer er en kar som mener et eller annet om vaksinering, uten at Swaggy er det minste interessert i om han er for eller i mot det. Dette vesenet presterer å bruke anklager om pedofili som et argument i diskusjonene, og bringer skam over både nettdebatt og blogging.

Swaggy konkluderer med at mannen MÅ være imbesil. 

Noe annet skulle sannelig ha tatt seg ut.

En nordmann i Nairobi?

Det er ennå ikke bekreftet skikkelig, men det antydes at en såkalt "nordmann" skal ha deltatt personlig i massakren og torturen i et kjøpesenter i Nairobi, pluss at myrderiet også skal være planlagt trygt under vingene til den norske asylpolitikken, og uten at datalagringsdirektivet hadde den lovede effekt på å avsløre slike planer.

Ordet nordmann har selvsagt innebygget en ny betydning i 2013 - ettersom en nordmann nå til dags er enhver innbygger av planeten jorden som klarer å bestille en enveisbillett til Norge, kaste passet i flytoalettet, og si "asyl" i det vedkommende går ned flytrappa på Gardermoen.

Vi vet alle at det ikke er nordmenns vis å delta i massakrer i Kenya, men whatever, vi har for lengst sluttet å bry oss, winter is coming, og snart dør alle de irriterende fluene som surrer i vindusruta.

Det hadde vært kjekt å kunne si at  vi er overrasket, men Swaggy er nok dessverre ikke det.

Et skudd fra hoften

Swaggy vil ikke engang late som om vi har øre innenfor regjeringskretser; faktisk kan vi knappest være fjernere fra de lukkede rom, however, så MÅ jo nødvendigvis den nye borgerlige regjeringen finansiere sine mange løfter på et slags vis, det sier jo seg selv, enten man har inside information eller ei.

Swaggy tar et skudd fra hofta, og tipper på bøndene; det blir norsk landbruk som får kjenne sparekniven på kroppen i aller første omgang.

Your Honor

Det er nok humor av den heller beksvarte sorten, det må innrømmes, men humor like fullt; det er fantastisk å høre John Christian Elden forsøke å få Chris Rampegutt Giske av kroken, og hans uskyldige kamerat på den.

Swaggy skulle ønske at det ikke ble sendt fullt så mange amerikanske rettssalsdrama på TV.

Sheikh Ibrahim Omar fra Kenya

Sheikh Ibrahim Omar var en kenyansk islamist som ga filosofisk og retorisk støtte til Al Shabaab militsen og dens gjerninger, og med det også Al Qaida og dets gjerninger. Han er nå drept i Mombasa av ukjente angripere.

Selv om det er uetisk å drepe mennesker kun på grunn av en mening som de har, så kan sinnet etter alle ugjerningene til Sheikh Ibrahim Omars væpnede disipler på et kjøpesenter i Nairobi, lett føre til motreaksjoner. Swaggy er faktisk mest overrasket over at motreaksjonene skjer så sjelden som de gjør.

Den avdødes tilhengere har forøvrig reagert på nyheten om hans død med å brenne kirker i Mombasa. Det er for tidlig å si at kirkebrenning er islamismens modus operandi, men det er på tide å lukte på tanken.

Hardråde med Hareide

Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide har vært et takknemlig objekt for kommentatorer, humorister og komikere, og selv midt i blandt sine egne på kristenbloggingens portal verdidebatt.no, så har respekten vært fraværende.

Swaggy synes nok dette er urett gjordt mot mannen, som jo personifiserer kristne dyder som ydmykhet, smålåtenhet og fredelighet på en langt bedre måte enn sine forgjengere Kjell Magne Bondevik og Kåre Kristiansen. Særlig Kåre Kristiansen kunne jo få selv kristne skremt, skremt over assosiasjoner omkring hvilke inkvisatoriske tildragelser vi kunne forvente oss fra den kanten. Mot Hareide derimot, er det jo bortimot umulig å mobilisere frykt og motstand.

Swaggy uttaler seg ikke som en varm tilhenger av politikken til Hareide, selv om det finnes mye verre partier og politikk i Norge, men vi må slutte med å undervurdere denne mannen, og innse at vi har en realpolitiker av format i aksjon. Knut Arild Hareide har oppnådd mer av sin organisasjons mål i abortkampen på noen dagers forhandliger med Erna Solberg, enn det Kjell Magne Bondevik oppnådde etter årevis som statsminister. Og på tross av, eller kanskje nettopp på grunn av, sin majestetiske og fryktinngydende appearance, så gikk Kåre Kristiansen fra det ene politiske nederlaget til det neste, ikke minst i abortkampen.

Godt lederskap er etter Swaggys syn best målt etter om de får gjennomslag for sin organisasjons målsetninger, ikke etter karisma og appearance. Scoring teller mer enn triksing med ballen. Det beste KrFs motstandere kan håpe på nå, er at partiet kaster Hareide og bytter ham ut med en riktig grumpy tuktemester; en det på ny går ann å skremme velgerne med.

Innertier til Venstre

Så ble det en Høyre-FrP regjering; Venstre og KrF freder Erna Solbergs nye borgerlige regjering, i bytte for gjennomslag for hver sin store sak. Og det er liten tvil om at Venstre har scoret en innertier i dette spillet.

Venstre får sin fredning av Lofoten og Vesterålen inntil videre, og Kristelig Folkeparti får gjennomslag for noen kirkepolitiske greier som bare de selv og Humanetisk Forbund er opptatte av. Dette skulle gjøre kjernevelgerne i begge de borgerlige støttepartiene fornøyde.